Arkiv

Hei! Jeg er en kvinne på 48 år, og fikk diagnose cølliaki for 5 år siden, etter laproskopi ( Marsh-grad 3b) Jeg har litt astma (bruker inhalator) og får av til astma-bronkitt vinterstid. Bør jeg ta pneumkokk-vaksine og evt. influensa-vaksine i år med tanke Covid-19 situasjonen? Er den å få tak i for oss med «bare» cøliaki nå, i tilfelle?

Gro, 7. oktober 2020 18:52

Det er de voksne som ved cøliaki-diagnosetidspunktet var ernæringsmessig påvirket som primært bør vaksineres mot alvorlig pneumokksykdom, og det kan muligens fastlegen din si noe om. Når det gjelder inluensavaksinen er det alvorligheten av din astma som er avgjørende. Dersom du bruker inhalator ville jeg nok si at du kommer inn under risikogruppen med kronisk lungesykdom, og bør få årets influensavaksine. Mulig du må ta dette via legen din da jeg antar du må kunne dokumentere at du har astma. Ta det opp med legen din.

Trond S. Halstensen

Jeg har cøliaki og beinskjørhet. Gikk over på vegetar/økologisk inkl. fisk i løpet av 1 måned i sommer. Har nå store problemer med store magesmerter. Antar at dette er feil kosthold og for hurtig overgang. Hvor kan jeg søke råd? Min samboer er vegetarianer og må ha melkefri kosthold.

Signe Marie, 6.oktober 2020 13:09

Det kan være mange årsaker til så kraftige magesmerter så jeg må be deg om å oppsøke legen din og legge frem saken. Mulig man først må klargjøre om du har en refraktær cøliaki, eller om alt er OK med tarmen din, før man leter etter andre årsaker til slike magesmerter.

Trond S. Halstensen, 07. oktober 2020 19.15

Hei :) På forhånd takk for svar/innspill! Overgang til gf i våres, samboer pga IBS og jeg pga cøliaki. Samboer går på statiner, og har en liten økning i kolesterolprøvene nå i forhold til i fjor, men ligger likevel langt nede. Konkret er det ønsket LDL-resultat på statiner helt ned til 1,4, men han nå er oppe på 2,2 (i fjor 1,9). Regner med at endret sammensetning i kosten er årsak. Han er slank, 63 år og alle andre prøver er fine. Han har også vært litt mindre aktiv etter koronarestriksjonene, bl.a ukentlig spinning er borte … Han har hatt såpass bedring i IBS etter overgang til gf at han ønsker å fortsette med det. Lager sunn mat fra bunnen, og har ikke fokusert veldig på fettfattig kost, men med mat fra bunnen og lite ekstrakos så må jeg ned i detaljer for å få endring, og der veit jeg stort sett hva jeg kan gjøre. Spiser stort sett en porsjon havregrøt hver morgen på 40/60 vann/melk, tilsetter ca. 1 ts linfrø og 2 ts solsikkefrø/porsjon. Lunsj (niste) er 4 skiver med hjemmebakt brød (vi er veldig fornøyd med smak/konsistens), pålegg han har på skivene er lite smør, kokt skinke el salami, gulost, tomat, agurk, brunost. Middag varierende, men sjeldent høyt fettinnhold. De største endringene etter kostomlegging er brødet. Lurer på hvor mye det betyr, mengde brød i antall skiver er færre enn tidligere, skivene metter bra og holder lenge. Jeg veit ikke hvordan jeg får satt opp næringsinnhold i egenprodusert mat, uten veldig mye matteberegning. Hva tenker du om brødet vårt, er det der svaret på endret LDL ligger? Glutenfritt havrebrød gir 3,43 kg med ferdigbrød, 1 skive veier 45 g • 8 dl vann • 10 dl kulturmelk el naturell yoghurt • 1 dl olje (jeg bruker rapsolje) • 2 ss honning el mørk sirup • 2 ss fiberhusk røres i • 3 dl havregryn, glutenfrie • 3 dl solsikkefrø • 3 dl gresskarkjerner • 1 dl linfrø • 4 ss Finax fiber el Joco sukkerroefiber (begge er sukkerroefiber) • 2 pk tørrgjær • 1 ss salt • 3 egg tilsettes • 3 poser Toro glutenfritt havrebrød (viktig med denne typen).

Venke, 24. september 2020 09:10

Når jeg ser på ingrediensene i brødet er det jo både næringsrikt og fiberrikt pga alle frø og kjerner du har i, men inneholder mye fett sammenliknet med vanlig brød. 1 dl olje, 7 dl frø og kjerner og 1 liter kulturmelk/yoghurt vil til sammen utgjøre en del fett. Ser også at du bruker Toro sin havrebrød-miks, den inneholder for det meste maisstivelse, i tillegg til risbakemel og druesukker. Dette utgjør en stor andel med næringsfattig stivelse. I denne miksen er det også fettrike frø i tillegg til det du har tilsatt ved siden av.

Det kan være blant annet brødet som har gitt en endring i LDL. Jeg vil anbefale deg å redusere litt på fettholdige frø/olje - selv om du bruker sunt fett - og bytte ut det stivelsesrike melet med en type som inneholder fullkornsmel. Kulturmelk kan du godt fortsette med, da det ikke vil utgjøre så stor andel av fettmengden. Det gir også et saftig og næringsrikt brød. Bruk Google for å finne produktene og les ingredienslistene. Vær obs på at Toro oppgir næringsinnholdet etter tilberedning på sine mikser (det vil altså si at du må doble mengden hvis det er 50/50 melmiks og vann), mens de andre oppgir næringsinnholdet i råvaren/melmiksen. Mange melmikser inneholder mye stivelse – men ikke alle. Du kan også tilsette rene naturlig glutenfrie meltyper som bokhvete, hirse, quinoa og teff for å øke proteinmengden og vitamin- og mineralinnholdet.

En reduksjon i fysisk aktivitet kan selvsagt også ha innvirkning på LDL. Både fysisk aktivitet og sunt kosthold vil gi en økning av det gode kolesterolet (HDL) og reduserer det farlige kolesterolet (LDL). Dette gjelder også hos pasienter som bruker statiner.

Ikke overdriv ekstrakosen 😊

Lise Friis Pedersen, 30. september 2020 18.00

Jeg begynte å spise glutenfritt for 7 måneder siden da jeg fikk diagnosen cøliaki. Opplever fremdeles veldig fatigue, hodepine, hyppig sure oppstøt/vondt i øvre del av magen/oppkast, magesmerter i venstre del av magen, hyppig avføring. Er sykemeldt 50 % pga. plagene. Er det vanlig å ha det sånn? Bør jeg utredes for dette eller må jeg bare ta tiden til hjelp? Jern-verdiene mine har økt fra 17 til 75 på disse syv månedene, så jeg ser jo at "ting skjer" på papiret, men merker ikke bedring på kroppen.

Annika, 22. september 2020 12:59

Dette er ikke helt vanlig, og avhengig av alder og almentilstand, så bør man undersøke om du har andre årsaker til disse plagene og at cøliakien ble oppdaget i utredningen av dette andre, men cøliakien var ikke årsaken til disse plagene. Det er mange ulike årsaker til disse plagene, så du bør få de undersøkt for seg, uten at man dveler ved at det er cøliakiassosiert.

Trond S. Halstensen, 23. september 2020 18.53

Hei, jeg fikk påvist cøliaki ved biopsi sommeren 2019. Har levd på glutenfri kost siden det, og TgA har gått ned fra 100 til ca. 15 (tror jeg det var). Jeg har i hele perioden, og såvidt jeg kan huske 2 år tilbake i tid, hatt «runder» der jeg er helt utmattet, svimmel og trøtt. Ofte får jeg også pipelyd i ørene. Det eneste som hjelper er å legge segned. Å sitte oppreist på en stol er også slitsomt da. Jeg tenkte i starten at det kunne skyldes gluten og glutenuhell, men nå er jeg usikker. Jeg spiser ikke gluten såvidt jeg vet. «Rundene» varer mellom 1-3 uker, med varierende styrke. Har tatt blodprøver og legen sier de er normale. P-Ferritin var 9. Hb 13,2. P-Jern 14. Jeg synes det høres litt lavt ut. Kan også nevne at jeg har kobberspiral og veldig kraftige menstruasjoner. Mitt spørsmål er om verdiene er normale sett i lys av mine symptomer og at jeg har cøliaki? Hvordan bør jeg forholde meg til at prøvene (evt) er normale, når jeg likevel føler meg syk i perioder? Når jeg føler meg frisk er jeg aktiv og trener flere ganger i uken, og derfor synes jeg at det er rart at jeg andre ganger kan være helt slått ut uten at jeg er syk i ordets rette forstand. Kvinne 32 år, 64 kg / 172 cm.

Elisabeth, 10. september 2020 22:22

Jeg kan ikke og skal ikke forsøke å diagnostisere deg over nettet. Det er neppe en lavgradig jernmangel som gir deg rundene dine, det  kan være mange årsaker til det du beskriver. Cøliakien din vil uansett bedres (tar litt tid ettersom du er voksen) og jernabsorbsjonen din bedres med det. Du bør nesten be om en utredning i en slik periode så man får undersøkt deg mens du er dårlig. Har du lavt blodtrykk? Er det tegn på annen sykdom? etc. har periodene  samenheng med menstruasjonssyklus etc.? Mange spørsmål som åpner for mange mulige årsaker som du nesten må overlate til legen din å finne ut av.

Trond S. Halstensen, 16. september 2020 18.15

Hei! Jeg har hatt en del smerter i nedre del av magen i flere år nå. Jeg har en far, bror, tante og søskenbarn som har fått påvist cøliaki, og tok derfor en test hos legen da jeg begynte å få mageproblemer. Testen viste ikke cøliaki, og jeg mener å huske at legen også hadde funnet at jeg ikke har en vevstype som er typisk for de med cøliaki. I år kontaktet jeg igjen lege for de samme plagene, og ble henvist til gynekolog. De fant i utgangspunktet ingenting, men vil utelukke endometriose så jeg ble henvist til laparoskopi. Så begynner jeg å lure på om det kan være cøliaki da, siden jeg har en del luft og smerter i magen og siden dette går i familien. Er det helt umulig at jeg kan utvikle cøliaki med en annen vevstype? Eller er det noe jeg bør sjekke opp?

Karoline, 9. september 2020 15:51

Mer enn 95 % av alle cøliakere har vevstypen HLA-DQ 2.5 og/eller HLA-DQ 8. Men siden 35 % av befolkningen også har det, har det lav, såkalt predektiv kraft. Derimot det å ikke ha det og ingen andre diagnostiske tegn på cøliaki, reduserer sannsynligheten for at du har cøliaki, drastisk.

Trond S. Halstensen, 09. september 2020 19.03

Hei. Har siden i mai vært plaget med halsbrann. Dette kom helt brått og jeg har ikke hatt slike plager tidligere. I sommer fikk jeg det så å si etter hvert måltid, uansett hva jeg spiste. Har tatt gastroskopi, alt var normalt og jeg hadde ikke reflux sykdom. Legen tok cøliaki prøve (venter pä svar). Jeg fikk ikke med meg alt han sa, men jeg mener bestemt at han sa at cøliaki kunne gi symptomer som halsbrann, men jeg finner lite om dette når jeg leser om cøliaki. Kan min halsbrann skyldes cøliaki? Moren min har cøliaki. Jeg er frisk og rask på alle måter, og har ikke andre problemer med magen, bortsett fra halsbrann og at jeg tåler melk dårlig. Er også plaget med sur smak i munnnen etter hvert måltid. Somac hjelper mot halsbrannen, men går ikke på dette fast siden jeg i følge legen ikke hadde reflux sykdom. Tusen takk for evt svar. Mvh Rannveig

Rannveig, 9. september 2020 12:00

Ordet "kan" er stort, alt KAN være alt, men det er ikke særlig sannsynlig. Halsbrann er ikke det typiske cøliakisymptomet man har, da forutsetningen for å få halsbrann er magesekkens saltsyreproduksjon i kombinasjon med dårlig lukkemuskel i magesekken så innholdet kommer opp i spiserøret. Cøliaki rammer hovedsaklig tynntarmen.

Trond S. Halstensen, 09. september 2020 18.59

Hei. Jeg er godt voksen og har levd godt med cøliaki ca 30 år. Men de tre siste årene har jeg opplevd utmattelse, og at jeg tåler veldig lite fysisk. Jeg har alltid trent og vært i god form, og denne kraftløsheten startet for ca tre år siden, og er ikke blitt noe bedre. Har tatt alle mulige prøver hos lege uten at det påvises noen form for mangel. Kan dette være cøliaki-relatert? Noe som ikke vises i blodprøver?

Geir K., 6. september 2020 21:04

Jeg forstår tanken, men ville nok heller utredet deg uten å tenke for mye på cøliakien. Har du spist GFD i 30 år, så er du frisk fra din cøliaki, så nye plager som dukker opp bør utredes uavhengig av din behandlete cøliaki. Ved aktiv cøliaki, som man har dersom man spiser gluten, da er utmattelse, kraftløshet etc. et vanlig fenomen, men ikke når du har en behandlet cøliaki.

Trond S. Halstensen, 09. september 2020 18.20

Hei, sønnen vår hadde mye slim fra endetarmen da han var 4 år, men ellers ingen typiske symptomer på cøliaki. Siden jeg har cøliaki selv, ba jeg om at han ble testet, og han fikk påvist cøliaki. Slimet bedret seg med glutenfritt, men kom tilbake da han fikk mye glutenfri havregrøt i barnehagen. Sluttet med glutenfri havre, og ble bra. Han har ikke spist glutenfri havre etter dette. Han er nøye med dietten, og har fine cøliaki prøver (1 gang i året). Han er nå 17 år, og klager over at det lekker slim fra endetarmen. Har dette sammenheng med cøliaki?

Mia, 4. september 2020 19:36

Slim i avføringen kan være et av flere tarmplager en ubehandlet cøliaker har, men etter 13 år på GFD må vi anta at dette har en annen forklaring. Spørsmålet er da om avføringsmønsteret er stabilt eller om det er en IBS-variant i tillegg. Iritabel tykktarmssyndrom (IBS) har slim i avføringen som et av flere karakteristiske avføringsfunn. Noe irriterer tykktarmen så derfor den ekstra slimingen, men dette er ikke et kjent  problem ved diettbehandlet cøliaki 

Trond S. Halstensen, 09. september 2020 18.11

Hei. Jeg (65) ble diagnostisert med cøliaki (grad 3c) i januar i år. Jeg hadde ingen symptomer fra mage/tarm, var bare trøtt, sliten, mistet vekt, tiltaksløs, deprimert. Og noen uker senere fikk jeg også påvist lavt stoffskifte og startet medisinering for dette i april. Blodprøver på vitaminer/mineraler viste verdier i nedre del av referanseområdet. Blodprøvene i juni viste at jeg hadde respondert bra på medisineringen. I august ga blodprøvene en overraskelse. TSH-verdien hadde økt til tross for økt dosering for å få den ned (har vært påpasselig med å ta medisin på anbefalt måte). Jernverdiene var nå for lave og jeg har begynt med tilskudd. Og jeg stilte meg selv spørsmålene: Er min skadede tarm i stand til å ta opp tilstrekkelig av medisiner på nåværende tidspunkt? Den er jo ikke leget på 7 mndr vil jeg tro? Må jeg bare regne med svingninger i blodverdiene til tarmen min er bedre? Eller er det mest sannsynlig at bevisste (og evt ubevisste?) feilskjær i GFD-dietten min ble utslagsgivende for at blodprøvene i august ikke var tilfredsstillende? Jeg har fortsatt ingen ubehag fra mage/tarm. Hilsen Herdis.

Herdis, 01. september 2020 10:15

Dette er en avansert medisinsk vurdering. Litt avhengig av årsaken til det lave stoffskiftet, men jeg antar du har  en autoimmun lymfocytær betennelse i skjoldbruskkjertelen, en "Hashimoto". Da varierer ødeleggelsen av kjertelen og man kan få svingene stoffskifte, så hvordan man skal tolke TSH-verdien din er avhengig av tyroksin-dosen din. I tillegg har du helt rett, om tarmen er veldig ødelagt så kan det tenkes at absorbsjonen av medikamentene blir dårlig og man får tilbakefall med høy TSH og følelse av lavt stoffskifte. I tillegg kan du utvikle sålkalt refraktær cøliaki, som må undersøkes særskilt om du får tilbake plager du hadde på gluten, mens du spiser glutenritt.

Ellers har du en helt korrekt vurdering av din bardom. Jeg tror ikke du har hatt noen ikke erkjente feilskjær som årsak til dine plager.

Trond S. Halstensen, 02. september 2020 18.41

Tusen takk for foregående svar. :) Så det at jeg glemte å skrive alderen min, er altså nå 36 år. Har fått Somac gjentatte ganger siden jeg sliter med halsbrann og oppblåsthet. Som barn så sleit jeg mye med diaré og magesmerter, men ble aldri noe utredning på hvorfor smertene oppsto og hvorfor jeg hadde jernmangel. Fikk bare beskjed om å ta tilskudd...  Var ingen grunn til at jeg skulle ha jernmangel da vi hadde et kosthold som var veldig fullt av jern. Nå sier fastlegen at så lenge jeg får en liten effekt av Somac så kan jeg bare ta det når problemene oppstår... Han som utførte gastroskopien mente at det sansynligvis var funksjonell dyspepsi og IBS. Noe som ikke er umulig, jeg bare merker litt bedring i magen hvis jeg unngår de verste hvetevarene. Nå er det slik at hvis jeg spiser en bolle så sitter jeg på do innen 45 minutter, og det er skikkelig ille. Sliter også mye med magen og det blir ikke en bedring, har prøvd FODMAP, men har ikke hatt noe merkbar bedring. Har og Fibromyalgi, PCOS og svettekjertelbetennelse, vet ikke om det har noe å si.

Silje, 26. august 2020 20:00

Ofte må man nesten bare godta at man ikke får et "fasitsvar", men man vet hva man skal gjøre for å ha det godt. Det er ingen ernæringsmessige problem med å spise glutenfritt, men det kan være problematisk å leve glutenfritt uten en diagnose. Mange spiser ikke brød, og alternative karbohydratkilder som ris brukes tross alt av et flertall av jordens befolkning så her er det bare å ta sine egne plager ¨på alvor å kutte ut hvetmelsbasert mat. Dine andre tilstander er i utgangspunktet ikke direkte knyttet til dine mageplager, men man ser de ofte sammen som IBS og fibromyalgi uten at man vet hvorfor. De med PCOS skal vel i utgangspunktet forsøke å redusere fettprosenten da fettvevet omdanner hormonene og bidrar til tilstanden, så et karbohydratfattig, proteinrikt (men helst ikke fettrikt) kosthold skal dermed være gunstig for deg.

Trond S. Halstensen, 02. september 2020 18.20

Hei Jeg har blitt testet for cøliaki og fikk da utslag på blodprøven HLA-DQ2 som var positiv. Ble deretter sendt til gastroskopi for biopsi og sjekk. Han som utførte gaastroskopien valgte å la være å ta vevsprøve til tross for at fastlege hadde gitt klar beskjed om at det måtte han. Han mente at siden tarmene mine så bra ut så var det ikke sjanse for at jeg hadde cøliaki, derfor var det unødvendig å ta biopsi... Stemmer dette? Har slitt med jern, b12 og vitamin D mangel siden jeg 9-10 år. Går nå å for B12 en gang i måneden og tar tabletter for jern og vitamin d mangel. Har blitt gitt somac gjentatte ganger som hjelper en stund før det går over i kvalme som er skikkelig intens. Er veldig oppblåst og raper veldig mye etter inntak av mat. Dette er utrolig ubehagelig... Er det slik at man må ha vekttap for jeg er ganske så overvektig og har vært det siden jeg var barn? Merker nå at vekta beveger litt på seg siden jeg blir så dårlig når jeg spiser. Beklager rotete spørsmål men håper på svar allikevel. :)

Silje, 26. august 2020 19:09

Dersom du har spist normal mengde med glutenholdig mat (min. 2 brødskiver om dagen) og man kun fant ut at du hadde vevstypen HLA-DQ2, som 25 % av oss har, og ingen andre cøliaki-assosierte blodprøver (som antistoff mot transglutaminase-2 enzymet, antistoff mot deamidert gliadin, jernmangel etc) så hadde du ingen sikre diagnostiske indikasjoner på å ha cøliaki. Selv om de som gastroskoperer synes de kan se en (klassisk) cøliaki, så kan de ta feil der forandringene er noe mer subtile, så det var muligens uklokt ikke å ta biopsi. Vurderingen til spesialisten var muligens også preget av hvilke andre biokjemiske cøliakimarkører du hadde og legens egen forestilling om hvordan en cøliaker skal se ut, at alle med cøliaki må være avmagret, for det er de ikke. Mange nyoppdagete cøliakere er tildels veldig overvektige, så kroppsfasong er ingen god utvelgelseskriterie. Jernmangel i barneårene, før man menstruerer, har "alltid" en annen årsak som bør utredes, og cøliaki er en av flere årsaker. Men man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki og da må det spises glutenhodlige produkter til man får frem de objektive tegnene til cøliaki. De aller fleste får økning av autoantistoffer i blodet, men ikke alle har dette, og da kan det være utfordrende å stille diagnosen. Oppblåsthet og luftavgang både her og der er oftest assosiert med IBS og da er det FODMAP-fattig kost som gjelder.

Hvorfor Somac gjentatte ganger? Har du sure oppstøt og halsbrann/magekatarr? 

Trond S. Halstensen, 26. august 2020 19.23

Min sønn på snart 12 år (født 2008) fikk diagnostisert cøliaki i 2014. Han hadde da siden han var liten hadde hyppigere avføring og løsere avføring enn jeg tenkte var vanlig. Selv etter at han nå har hatt glutenfritt kosthold over flere år, har han problemer med avføring. Han får en plutselig trang til avføring og da har han veldig kort tid på å komme seg på et egnet sted. Han trener mye og det kommer ofte i forbindelse med dette. Men det skjer også når vi er på hjemme eller på tur og ved flere anledninger går det galt - han rekker ikke komme seg på et toalett eller inn i skogen før det kommer (ca. 1 gang/måned?). Jeg har diskutert med en bekjent som er lege at det kan være relatert til forstoppelse, men har ikke fått gehør av hans fastlege. Jeg synes det er ille for gutten på 12 år og hele tiden gå med en «frykt» for å bæsje på seg. Jeg tenker at dette kan være relatert til cøliakidiagnosen, men er usikker på hva jeg burde gjøre videre. Er det noen slags henvisning eller undersøkelse jeg burde be om av fastlege?

Helene, 26. august 2020 12:30

Det er vanskelig å se at dette er relatert til cøliakidiagnosen med unntak av at han jukser litt og spiser glutenhodlige produkter i det skjulte (noe jeg ikke tror siden det å bæsje på seg ikke er så populært). Det er også mulig han har en IBS-lignende tilstand i tillegg, med sterk avføringstrang og tømming etter enkelte måltider, oftest frokoster. Cøliaki er assosiert med økt hyppighet av andre autoimmune mage-tarm sykdommer med diaré som symptom. Men selve den diagnostiske utredningen må hans lege gjøre, men har han spist glutenfritt i 6 år så vil jeg anta at han er cøliaki-frisk.

Trond S. Halstensen, 26. august 2020 18.46

Hei, jeg fikk diagnosen for litt over ett år siden og har spist glutenfritt siden. Jeg ble mye bedre allerede en uke etter at jeg kuttet ut gluten. Iblant føler jeg at jeg går tilbake til stadiet jeg var på før diagnosen, muligens en lettere utgave. Jeg er usikker på hvorfor, kanskje har jeg fått i meg noe gluten uten å vite det. Spørsmålet er om det er en særlig diett som er gunstig hvis man først har blitt redusert. Jeg merker det gjerne på mage/rygg og i form av tretthet. Er det noen matvarer man bør holde seg unna i en slik periode? Er det vanlig å ta tilskudd når man har cøliaki, eller skal dette i utgangspunktet være unødvendig etter hvert som tarmene blir bedre?

KE, 24. august 2020 13:47

Selv om du har kuttet ut gluten, kan det ta en stund før magen blir bra. Noen cøliakere vil alltid merke ubehag innimellom. Det kan være glutenforurensing – eller det kan være noe annet. En del cøliakere har også utviklet irritabel tarm (IBS), eller har IBS-liknende plager. Da kan man prøve ut et kosthold med mindre kortkjedete karbohydrater- såkalt lavFODMAP-kost – som har vist seg å redusere plagene hos mange. Du kan lese mer om denne dietten mange steder på nettet. Blant annet her: www.helse-bergen.no. LavFODMAP er anerkjent av norsk helsepersonell og har hjulpet mange. Kanskje du vil ha nytte av å føre en kostdagbok, der du noterer ned det du har spist når du har fått ubehag/plager. Kanskje det kan klargjøre noe? Snakk gjerne med fastlegen din eller en spesialist om det.

Når det gjelder tilskudd er det vanlig når man er nydiagnostisert. Etter hvert som tarmen reparerer seg, bør man ta behovet opp til ny vurdering. Sjekk med legen din om du fortsatt har noen vitamin- eller mineralmangler og ta tilskudd deretter. Tran eller D-vitamin bør du ta i alle måneder med «r» i.

Lise Friis Pedersen, 26. august 2020 18.00

Jeg har en datter som fikk diagnosen cøliaki i april 2019, hun var da 17 år. Hun hadde vært slapp og trett det siste 3/4 året, blodprøvene viste jernmangelanemi, mangel på folat og d-vitamin, samt forhøyede leverprøver. Ellers ingen symptomer. Hun tok ultralyd av abdomen og lever våren 2019, alt så greit ut. Barnelege mente at leverprøvene ville gå tilbake til det normale etter en stund på glutenfri kost. Hun har nå spist glutenfritt siden våren 2019 og cøliakiprøvene er fine. Hun må fortsatt ta tilskudd av folat og d-vitamin. Leverprøvene har ikke gått tilbake til det normale, men derimot steget det siste året. Prøver tatt mars 2019: ASAT 38, ALAT 106, GGT 103, ALP 156 Prøver tatt aug 2019: ASAT 24, ALAT 20, GGT 60, ALP 107 Prøver tatt nov 2019: ASAT 55, ALAT 56, GGT 161, ALP 140 Prøver tatt aug 2020: ASAT 99, ALAT105, GGT165, ALP176, S-KOBAL 889. Hun er ellers frisk, men plaget av en del magesmerter etter måltid på morgenen. Jeg er bekymret for prøvesvarene, legen er litt tilbakelent. Vi ønsker ny vurdering hos spesialist. Er vi bekymret uten grunn? Evt. hvor lang tid kan det gå før leverprøvene er normale etter oppstart av glutenfri kost? Svært takknemlig for svar.

Lykke, 18. august 2020 19:40

Abnormale leverprøver er veldig vanlig hos 30-60% av de med nyoppdaget cøliaki. 75-90% av disse normaliseres etter ett år på strikt glutenfri diett. Dersom det holder seg (og hun også forhøyet GGT, men normal ALP, noe som taler for lever) etter ett år, anbefales det at man utredes for annen leversykdom.

Trond S. Halstensen, 19. august 2020 19.05

Hei! Gutt på 13 år. Symptomer; kronisk diaré i flere år, nedadgående kurve (nå 34 kg, 148 cm høy), kronisk kvalme i flere år (bedre nå som han selv skjønner at han må spise jevnlig). Han har vært til utallige undersøkelser på sykehus (gastroskopi, koloskopi, ultralyd) uten spesielle funn. Det siste året har avføringen hans begynt å lukte unormalt vondt, så ille at ingen kan bruke toalettet etter han. Avføringen er ofte slimete og eksplosiv, og både toalett, toalettsetet og til og med veggen bak toalettet må rengjøres etter han. Ikke tegn til blod sier han selv. Han har selv begynt å dusje etter toalettbesøk da lukten sitter igjen i han. For en gutt som nå begynner på ungdomsskolen er dette veldig vanskelig. Vi har for 14 dager siden vært hos fastlegen igjen, det ble da tatt nye blodprøver og en avføringsprøve for å sjekke tegn til betennelser, men siden jeg ikke har hørt noe til nå så regner jeg med at prøvene ikke viste noe unormalt. Hvor går veien videre nå? Jeg føler vi har stanget hodet i veggen i flere år nå. Kan en cøliakidiagnose ha blitt oversett fordi han spiste altfor lite mat før gastroskopi? Han har forresten et av genene for cøliaki,men ikke slått ut på cøliaki-blodprøven. Dette ble langt, og mange opplysninger er sikkert manglende, men jeg er evig takknemlig for råd videre. Mvh Ronja

Ronja, 17. august 2020 10:43

Forstår problemstillingen. Dersom det er ufordøyd mat som kommer over til tykktarmen og gjærer/råtner så lukter det ille. Men det er vanskelig å forstå at dersom han har spist så lite at en evt. cøliaki ikke var synlig hverken på blodprøver eller på tynntarmsbiopsi (?), så kan ikke cøliakien være årsaken til plagene. Man trenger også bukspyttenzymer for å kunne fordøye maten, ikke bare en fungerende tynntarmsslimhinne, og selvom det er uvanlig så kan barn og unge ha ulike grader av sviktende bukspyttkjertel (pancreas) funksjon. Men dette kan legen hans utrede. Muligen må dere ta med en avføringsprøve til legen slik at han får "sett"  hvordan det står til. 

Trond S. Halstensen, 19. august 2020 19.02

Tok gastroskopi i mai. Fann ut at det var kronisk betennelse i tolvfingertarmen, men eg slår ikkje ut på cøliaki på blodprøver. Er ikkje svolten og har ikkje vore det sidan i mars. Er det normalt om ein har cøliaki? Eller kan det f.eks. vere crohns? Mor mi har crohns sjukdom. Har gått på glutenfritt sidan i slutten av juni. Skal ta ny gastroskopi i september. Er det normalt så «fort» etter? Har også store lydar frå magen. Spesielt under ribbeina på begge sider. Konstant uroleg, høyrest ut som både tordenvær og ei elv som renn. Kva kan skuldast dette? Cøliaki? Synst det er ubehagleg og alder være svolten. Når eg skal ete må det være fordi eg veit kroppen treng mat, og ikkje fordi eg har lyst på eller er svolten slik som eg var før..

Johanne, 16. august 2020 01:44

Begrepet "Kronisk betennelse" i 12-finger tarmen kan være så mangt, cøliaki har et veldig karakteristisk forandring av 12-fingertarmen, så da var vel ikke dine forandringer typiske for cøliaki(?). De fleste ubehandlete cøliakere er veldig sultne, siden maten ofte ikke taes opp. Det er mange grunner til å miste appetitten, så det må legen din finne ut av. Dine bulder og brak opplevelser fra tarmen antar jeg stammer fra kraftig tarmbevegelser som muligens gir seg utslag i løs mage og mye luftavgang. Muligens er dette en del av en IBS, men du må nesten bare la doktoren din finne ut av det.

Trond S. Halstensen, 19. august 2020 18.08

Hei, jeg har spørsmål ang diagnostisering av cøliaki. Jeg har hatt store problemer med magen siden jeg var 22 år (nå 29). Kort sagt har jeg kronisk obstipasjon, "gravid"-mage, mye luft, til tider store smerter, kvalme, utmattelse og hyppg forkjølelse/infeksjoner. Avføringsmidler fungerer ikke nødvendigvis alltid. Har ofte hatt lavt jern-nivå og D-vitamin-mangel. Sliter tidvis med ekstrem kløe og rødlig hud, noe jeg har antatt at er atopisk eksem. Jeg har hatt diabetes type 1 siden 1999. Har blitt utredet for "alt" i følge leger. Deriblant cøliaki. Jeg tok gastroskopi for 5 år siden, den viste ingenting. Nylig tok jeg blodprøver for cøliaki som viser at jeg har genet, men ikke antistoffer i blodet. Jeg har i svært lang tid (ca. 15 år) hatt det jeg vil tro er en glutenfattig kost. Grunnen til det er at diabetesen og blodsukkeret mitt har reagert dårlig på brød og andre kornprodukter, både fint og grovt. I forkant av undersøkelsene jeg har gjort (både gastroskopi og blodprøver), har jeg fått beskjed om å spise "som normalt". Så jeg spiste hva som var normalt for meg - dvs. relativt lite inntak av kornprodukter. Vil påpeke at det har vært NOE inntak, men begrenset til kanskje en gang i uken eller så. Jeg har vært forsiktig med, men ikke totalt unngått, andre produkter som inneholder korn, som man spiser i mindre mengder, som f.eks. sauser som inneholder hvetemel osv. Etter å ha lest litt på sidene deres, har jeg forstått at 1) Cøliaki er svært overrepresentert blant diabetikere og 2) For å få utslag på diagnostistikk, må man spise relativt store mengder gluten i lengre tid. Så du hadde skrevet minst 2 glutenholdige måltider og/eller 2 brødskiver daglig i minst 6 uker før undersøkelse. Dette kriteriet har jeg definitivt ikke oppfylt i forkant av mine utredninger. Mine spørsmål: 1. Bør jeg forfølge cøliaki-veien videre? Er det en mulighet for at jeg prøvene mine ikke har slått ut pga. kosthold med lite gluten? Tenker spesielt på det at jeg er diabetiker type 1, som jo statistisk viser høyere risiko for cøliaki (om jeg har forstått det riktig). 2. Hvis ja på spm 1, hva bør jeg gjøre? Som sagt har jeg i følge mine leger fått utelukket "alt" av andre diagnoser. Bør jeg gå til legen og få hjelp til å fremprovosere aktiv cøliaki og ta ny gastroskopi? 3.) Eller bør jeg bare kutte gluten og se om det hjelper? Kan det være at jeg har latent cøliaki eller "bare" glutensensitivitet? Jeg går til en ernæringsfysilog på sykehus nå, og vi har testet ut visse FODMAP-elementer uten resultat. Vi har ikke prøvd å kutte gluten ennå. Jeg kan evt foreslå dette for henne og se om jeg blir bedre. Jeg er desperat etter hjelp :) Problemene har gått så langt at det det går utover dagligdagse gjøremål. Ofte mister jeg nattesøvn pga. magesmerter. Er i full jobb, men på "dårlige magedager" er det umulig å få noe gjort. Føler meg konstant utslitt pga. mangel på søvn og smerter. Uteblir fra sosiale settinger fordi jeg ofte har vondt eller føler meg sliten og syk, og har mistet mye kontakt med venner. Var tidligere ekstrem sosial og et sosialt lim for mange. Har utrolig mange ting jeg har lyst til gjøre, men som jeg ikke orker. Håper jeg kan få noen gode råd ift hva jeg bør gjøre videre :)

Sandra, 17. juni 2020 13:30

Ca 5-9 % av IDDM har også cøliaki, mye fordi de deler felles risikogener for autoimmun reaksjon/sykdom. Genet for cøliaki (HLA-DQ2.5 eller DQ8) er det samme som er risikogenet for IDDM. Men dersom du har spist så lite glutenhodlig mat at din evntuelle cøliaki ikke har vært aktiv (negativ tynntarmsbiopsi) så er det veldig lite sannsynelig at det er dette som er årsaken til plagene dine. Gass, oppblåshet, variasjoner i avføringsmønster/obstipasjon er klassiske plager ved irritabel tykktarmssyndrom (IBS) som ofte lar seg behandle med FODMAP redusert mat (jeg antar du har lest deg opp på dette). Prøv med en test, en enkel elliminasjonsdiet (jeg forutsetter neste at du har sluttet å bruke kumelk da det er det første man pleier å ta bort ved obstipasjon). En slik kostendring bør selvsagt helst foregå i samarbeid med legen din og en klinisk ernæringsfysiolog som har erfaring med IBS behandling, men tilgang/ventetiden hos kliniske ernæringsfysiologer kan være et problem. Spis kun, og jeg mener kun, kylling og ris i minimum 10 dager (la oss si 14 dager). Frokost, lunsj, middag, aftens, nattmat.... Du må se litt på rismengden (bruk naturris) i forhold til blodsukkeret ditt (insulinpumpe?) og regulere insulinmengden deretter. Kyllingfilet og ris er så og si FODMAP fritt, og om du ikke blir bra eller vesentlig bedre etter 10-14 dager på KUN slik mat, så må du og legen din tenke på andre årsaker (f.eks bakteriell overvekst i tarm: SIBO). Litt disiplin kreves og du blir sikkert veldig god i å gi kyllingfilene ulike smaker (men hold deg unna løk/hvitløk etc, klassisk nei-mat mhp IBS). Dersom du blir bra/vesentlig bedre så kan du få hjelp av legen din til å finne en ernæringsfysiolog som kan hjelpe deg med å legge om matvanene dine slik at du unngår å fore opp (med FODMAP-karbohydrater) de gassdannende bakteriene som har kolonisert tarmen din, for det er i praksis det en FODMAP redusert diet gjør, den sulteforer de gass-dannende bakteriene. Men det kan væåre vanskeligere å behandle en obstipasjonsdominerende IBS enn en diare-dominert IBS, så det kan være utfordrende å finne frem til de matvarene du  reagerer mest på og fjerne disse. Det er individuelle forskjeller, men mange reagerer på mye av det samme (og det finnes tilleggsmedikamenter mot obstipasjon som ikke er klassiske avføringsmidler som kan benyttes som støttebehandling). Håper du/dere finner ut av det.

Trond S. Halstensen, 17. juni 2020 19.45

Hei. Beklager litt lang tekst, men før jeg kontakter min skeptiske (men veldig gode) lege, vil jeg gjerne ha et råd på om jeg bare er "hypokonder" og bør la dette ligge, eller insistere på at hun undersøker meg. Setter stor pris på svar. Jeg har de siste 2 årene slitt mye med løs mage, utmattelse, og det føles som jeg blir voldsomt trøtt etter jeg har spist. Jeg blir også veldig kvalm og ømfintlig for lys, og deprimert. Ved en tilfeldighet spiste jeg noen dager nesten bare rent kjøtt og yoghurt, og kviknet til, og skjønte da det kunne ha sammenheng med maten. Jeg tok det opp med legen, som sa "jeg tror ikke det har sammenheng fordi du har ikke typiske symptomer på det å reagere på mat. Det slår hovedsalig ut i mage-tarm systemet" (jeg fokuserte mest på at jeg ikke kjente meg like tung og utmattet, som var det mest hemmende). Men hun sa jeg kunne prøve selv å eliminere matvarer. Jeg kuttet gluten og laktose (uvitende om at man burde kutte en ting om gangen), og opplevde for første gang på det jeg kunne huske at jeg fikk energi av å spise. Det var som om jeg kjente jeg kviknet til i stedet for å sløves ned under/etter måltider, og jeg klarte til og med å trene. Da jeg innførte det igjen etter noen uker, merket jeg at jeg reagerte på begge deler, og det ble verre og verre uke for uke, til jeg ikke klarte stå oppreist lenge nok til å handle uten sittepauser. Jeg fjernet det fra kosten igjen og har nå levd 6 mnd uten gluten, men fra etter ca 2 mnd har laktose vært problemfritt igjen. Siden jeg ikke har noen diagnose, klarer/vil jeg ikke slå meg til ro med at jeg bare skal leve glutenfritt, og har nå kjørt på med glutenholdig mat siste uken, og ønsker etter hvert å prøve å få en utredning. Om det så er IBS vil jeg vite hva jeg forholder meg til. Men det som er så rart er at det har gått fint å spise gluten i flere dager. Først etter ca. 5-6 dager begynte jeg å reagere i tarmsystemet, og først nå etter ca. en uke begynner jeg å bli veldig kvalm, sliten, vondt i hodet og øynene osv, men er langt fra der jeg var i utgangspunktet. Det er vel rart om jeg virkelig reagerer på maten? Jeg lurer fælt på om hun har rett i at det ikke har sammenheng og at jeg bør gi meg å mase om det, eller insistere på at hun utreder meg. Eller vil hun tro meg ennå mindre når jeg tålte det fint i flere dager? Hilsen forvirret

Sanne, 15. juni 2020 17:00

Jeg synes du skal utredes, men cøliaki-diagnosen kan kun stilles på en aktiv cøliaki og da må man spise nok gluten og spise det lenge nok til at tarmen viser frem sine forandringer. Man pleier å si at minimum 2 brødskiver eller 2 glutenhodlige måltider om dagen holder mhp mengde, men det skal spises i minimum 6 uker før man gjør en tynntarmsbiopsi. En utredning for cøliaki starter helst med noen blodprøver,men igjen da må cøliakien være aktiv, så desto mer gluten du spiser desto lettere er det å reaktivert cøliakien og bli tydelig cøliakisyk. Klassik matallergi viser seg på mage-problemer, cøliaki derimot har endret kliniske fremtoning da vi nå diagnostiserer andre kliniske cøliaki-varianter enn de som fikk diagnosen før (det er ca 2.5 ganger flere udiagnostiserte enn diagnostiserte cøliakere). Plagene dine er forenlig med cøliaki, så en utredning er på sin plass men først må man passe på at du har spist nok gluten lenge nok til at man kan forvente at du har tegn på cøliakisykdom. Tar men HLA-DQ status på deg og du ikke har de klassisk HLA-DQ2.5 og DQ8 vevstypene som er forbundet med cøliaki så er det liten riskiko for at du har cøliaki. Men har du f. eks. HLA-DQ 2.5 så kan du ha cøliaki, men det er ikke så stor risiko for det siden 25-30 % av oss har denne vevstypen. Deretter er det endel blodprøver (IgA autoantistoff mot tTG (alias mot transglutaminase-2) og IgG mot deamidert gliadin)  som kan vise om du har cøliaki. Men overlat dette til legen din, de vet hva de skal gjøre og er det ikke cøliaki så kan du fortsatt spise glutenfritt som delvis behandling for en mulig IBS (mye FODMAP karbohydrater (fruktaner) i norsk hvete). Lykke til

Trond S. Halstensen, 17. juni 2020 19.29

Hei. Jeg fikk beskjed for ca 2.5 år siden at jeg har DH. Hudlege jeg har vært hos har aldri klart å påvise sykdommen ved prøver, men jeg tror nok han har rett i og med at jeg får de berømte blemmene og kløen ved inntak av gluten, og noen ganger om jeg får i meg mengder med jod. Jeg har i flere år vært plaget med magen også. Vekslende løs/hard avføring. Like før påske nådde dette problemet nye dimensjoner med lagt hyppigere dobesøk enn noen gang tidligere i tillegg til blodig og slimete avføring. Etter mye om og men måtte legen min ta meg på alvor (tror hun innbiller seg at jeg finner på ting for å være sjuk, så jeg må bestandig krangle meg til å bli tatt på alvor), og jeg fikk levert avføringsprøve. Svaret på prøver jeg fikk var i denne duren: "avføringsprøven på calprotecin viser at betennelsesituasjon i tarmen er kraftig forhøyet 1573." Kan dette skyldes DH eller er det mest sannsynlig en ny sykdom som f.eks. ulcerøs kolitt eller Chrons? Jeg er forøvrig henvist til kolonoskopi. Kan legge til at autoimmune sykdommer i familien er utbredt. Sle lupus, Sjøgrens, MCTC, polymyositt, leddgikt osv.. Håper du kan bidra til at jeg blir litt klokere.

Aina, 10. juni 2020 16:18

Ikke DH eller cøliaki som er årsaken til tarmplagene dine. Du får avvente til kolonoskopien er utført, det gir deg nok svaret.

Trond S. Halstensen, 10. juni 2020 19.25